Hvorfor er ikke verden mer rettferdig?

I kveld kommer det en skikkelig moralpreken, for på mange områder tror jeg vi nordmenn mangler akkurat det. Jeg satt meg nettopp ned å se siste del av Reflektor på TV2 etter anbefaling fra Simon HE, hvor de fulgte to uteliggere i Oslo gjennom vinteren 2007-2008. Uteliggere, altså, her i verdens beste og mest velstående land. Jeg sitter her med en relativt ny bærbar pc i fanget, ser på en 42-tommers TV og sitter i en utrolig god stol i et rimelig stort hus. Hva har jeg gjort for å få dette? Hvorfor er det akkurat meg, og ikke en av uteliggerne i Reflektor som, som lever i denne (jeg må få lov til å si det) luksusen? Det er blodig urettferdig, og selv om jeg er sjeleglad for at det ikke er meg det går utover, skal det veldig mye til for ikke å bli rørt av slike ting.

Hvor er godviljen til det norske folk? Hvor er rettferdigheten? Når en uteligger kan sitte ute en hel kveld, innskaffe latterlige 4 kroner, for så å bli jaget bort fra (parkerings)huset sitt av Securitas mitt på natta, mister i hvert fall jeg troen på en rettferdig verden. Og her snakker vi bare om lille Norge, det beste landet i verden, hvor dette problemet er relativt minimalt sammenlignet med mange andre land i verden.

Mange mener nok at dette er selvforskyldt fra uteliggerne, og at det meste er deres feil. Jeg er vel enig i at mye kunne ha blitt gjort annerledes, men nå har det seg ikke slik at alle er født med ski på bena og tilpasset til det norske samfunnet. Noen har narkomane foreldre, og er nærmest født avhengig av narkotika. Andre ser foreldrene sine fulle omtrent hver eneste dag i oppvektsten sin, og vokser opp i et hjem preget av vold og elendighet, og kanskje også uten nødvendig kjærlighet. Det er kanskje ikke alltid like tydelig, men det finnes ikke viktigere ting enn kjærligheten man har fra sine foreldre/foresatte, det føler jeg meg rimelig sikker på. Det finnes mye aspekter med en persons liv, men ingen gir så store følger som foreldrene.

Og har man ikke gode impulser og vilkår fra begynnelsen av, kan det selvfølgelig bli vanskelig senere. Veldig få er til hjelp når slike ting skjer, og når jeg i Reflektor får se folk som regelrett mobber og plager uteliggerne som om de er noen rotter på gata, da blir i hvert fall jeg veldig skuffet og lei meg, det er bare ikke sånn det skal være. Alle skal bli født med en mulighet til å vokse opp i gode forhold - i hvert fall når det gjelder kjærlighet fra foreldrene sine - og at dette er langt i fra et faktum er det vel liten tvil om. Jeg, heldig som jeg er, finner overhodet ikke spor av rettferdighet i dette, det finnes rett og slett ikke. Vi lever i Norge, vi er blant de landene med høyest BNP per innbygger i verden, og allikevel lever mange på noen kroner om dagen, og disse blir i tillegg brukt til det de ser på som det aller mest nødvendige, nemlig narkotika.

Det er vanskelig å si mye mer enn dette, men dere ser vel delvis hva det er jeg prøver å komme frem til. Tenk over alt vi klager på. Høye renter, dårlig vær, politikere; til og med for mye lekser, i en skole vi selv velger å gå på, synes vi er ille. Vi skylder hverandre 5 kroner her og 5 kroner der, vi krangler og diskuterer om detaljer som i bunn og grunn ikke betyr noen verdens ting, vi synes det koster for mye med en busstur til byen. Sett ting litt i perspektiv, prøv å tenk over hvor ufattelig heldige vi er, og vi får kanskje litt mindre å klage på.

Ting kunne ha vært verre. Mye verre.

Bursdag og søvn

Nå er det litt lenge siden jeg har blogget, så hvorfor ikke skrive et lite innlegg? Alternativet er jo å krype til sengen eller gjøre ferdig fysikkoppgavene mine, men det kan jeg gjøre senere i natt, jeg trenger jo tross alt ekstremt lite søvn, i motsetning til mange andre. På fredag la jeg meg 4 etter Andreas (Halsaunet) sin bursdag, på lørdag la jeg meg 6 etter Benjamin sin bursdag, og nå sitter jeg her - og jeg burde jo ha vært ganske utslitt etter for lite søvn, og i tillegg en tredje bursdag i kveld - og er nærmest ikke trøtt i det hele tatt. Jeg misunner ikke dere som er trøtte hele tiden, det er til tider herlig å stort sett alltid være opplagt og våken, det skal jeg innrømme.

Bursdag, om litt under 4 måneder er det min tur, da skal jeg bli 18, myndig, voksen og stor, og jeg kan ta meg friheter jeg ikke har tatt meg før, selv om jeg dog ikke er bombesikker på at jeg kommer til å ta disse frihetene. Du kan for eksempel ikke regne med at du ser meg komme på skolen i bakrus med røyk i baklommen, jeg får håpe det ikke skuffer deg. Jeg ble bedt på utrolige 4 bursdager denne helgen, det må sies å være langt over det antallet jeg normalt blir bedt i. Jeg tror kanskje ikke jeg ble bedt på 4 vennebursdager i hele 2008, men det er vel noe spesielt med det året man fyller 18, man kan tross alt gjøre stort sett hva man vil.

Hva skal jeg gjøre når jeg blir 18? Foruten om å feire bursdag, kjøre opp til bil, skaffe meg VISA-kort og kunne briefe meg at jeg faktisk er 18 år, så tror jeg ikke det kommer til å bli den store forandringen. Jeg kommer vel til å fortsette å skrive et blogginnlegg i ny og ne, spille fotball (hvis jeg nå en dag blir skadefri igjen), se på fotball, gå på skole, gjøre lekser, se på tv og dra til byen en gang i blant for å spille bowling eller noe sånt. Søvnmengden kommer ikke til å øke drastisk, heller.

Tankene mine i det siste har gått mer på hva jeg skal gjøre etter videregående, utdanningen min slutter overhodet ikke det, langt i fra. I utgangspunktet tenker jeg å ta meg en tur til Barcelona å lære meg spansk det første året, før jeg så tenker å studere til master i arkitektur over 5 år. Spørsmålet er om jeg skal gjøre dette her hjemme i byen på NTNU, eller om jeg skal stikke avgårde til utlandet igjen. Australia frister veldig, og her er det mye arkitektstudier. Se for dere 5 år i Australia, med sol og sommer nærmest hele året, hvite strender med surfemuligheter du ikke får andre plasser i verden i en by som Perth, for eksempel? Høres ikke det fortreffelig ut? Akkurat nå frister det, men vi får se hva tiden bringer. Arkitektstudiet skal i hvert fall gjennomføres, det er jeg bombesikker på, og etter tips fra NTNU på utdanningsmessen om å tegne mer, ettersom dette er en essensiell del av studiet, har jeg også begynt å gjøre det, og her ser dere en tegning av et hus jeg synes er veldig stilig. Inspirert av noe jeg fant på nettet (www.besthousedesign.com), men med noen forandringer jeg ville ha. Tenkt å tegne sitt eget drømmehus, hvor fantastisk er ikke det?

Arkitektur er kult, det er også bursdager og det å fylle 18 år, men nå må jeg begynne med fysikken min, så kanskje jeg også får meg litt søvn i natt. Mange mener jo at 6 timer er det optimale for mange, blant annet meg.